Forventningene mine til Jungelboka var ganske høye. De klassene som hadde vært der før oss, hadde fortalt at både workshopen og teateret var utrolig morsomt, og ikke minst en spennende opplevelse. Forventningene mine infridde helt klart, workshopen var utrolig morsom og inspirerende. Adils foredrag om hvordan livet hans hadde vært som ung, er noe man burde ta med seg, mener jeg. Han har ikke latt seg stoppe av andres forventninger og forhåpninger til han, men har har fulgt sine egne drømmer i livet.
Da vi kom til teateret noen uker senere, var forventningene enda høyere enn den første gangen, jeg kunne merke at stemningen var litt spent blant elevene.
Teateret ble sett på med vidåpne øyne, og etter min mening har Jungelboka blitt endret på en måte som gjør den mer seriøs og bemerkningsverdig. Den farefulle bytilværelsen påvirket publikum på en annen måte enn hvis alt hadde foregått fredelig i en jungel.
Det var en god blanding av replikker, handlig, dans og sang i stykket. De forskjellige dansene og kanskje spesielt dialektene til de forskjellige dyrene var et godt virkemiddel for å forsterke hvem som var hvem, og hvilken "side" de hørte til. Apene var veldig morsomme, ulvene var litt skumle og farefulle, mens Baloo og Bagera var veldig sentrale gjennom hele stykket. Adil spilte rollen sin som Mowgli ekstremt godt, spesielt hans danseegenskaper er helt utrolige. Han har kanskje litt igjen for å bli en topp skuespiller, men det kommer seg:)
Jeg tror det er mange som forbinder teater med kjipe voksengreier, men dette stykket er absolutt noe man burde få med seg, enten man er barn eller voksen.
1 kommentar:
så flink du er til å skrive:)
enig i det med at dialektene gjorde at vi forsto hvilken gruppe de tilhørte.
Legg inn en kommentar