Lyrikk er en gammel og tradisjonell del av de tre skjønnlitterære hovedsjangerne sammen med epikk og drama. For å være ærlig har jeg ikke altfor stor kunnskap om hva som egentlig kjennetegner lyrikk, bortsett fra at det ofte er rim, rytme og den slags i lyriske tekster. Jeg husker også fra ungdomsskolen at lyriske tekster skal være korte og innholdsrike, altså relativt presise.
Lyrikk har ikke så stor innflytelse i min hverdag, men det hender absolutt at man kommer over korte tekster og dikt som faktisk gir dypere tanker om hva som menes og hva budskapet til forfatteren faktisk har vært. Jeg innrømmer at det iblandt kan være litt interessant å prøve og analysere andres tanker og følelser som de har prøvd å uttrykke ved dikt og andre lyriske tekster.
Her er et dikt jeg liker:
En hustavle
Der er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Der er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var for sent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer
Året har mange dage.
(Arnulf Øverland, 1929)
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Der er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var for sent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer
Året har mange dage.
(Arnulf Øverland, 1929)
Dette diktet inneholder mye livsvisdom om hvordan livet er og hvordan livet burde leves. Den triste stemningen får tydelig fram budskapet om at man skal bruke livet til å glede andre før det er for sent, og at det å glede andre faktisk er den beste glede. Diktet har også en rytme og en flyt som gjør at det er lett å lese. Dette er et dikt som jeg mener setter litt spor i tankene etter jeg har lest det.
